Arne Arnmodson, av Giske (965-1024)
965--1024 (man)
Födelse: cirka 965
Giske, Møre og Romsdal, Norway (Norge)
Död: cirka 1024 (50-68)
Giske, Møre og Romsdal, Norway (Norge)
Närstående:
Son till Jarl av Møre Arnmod Arnvidsson, Jarl av Møre och N.N.
Make till Tora Torsteinsdatter Galge
Far till Torberg Arnesson, Of Giske; Kalv Arneson Giske, til Egge; Ragnhild Arnesdatter av Giske; Arne Arnesson Giske; Jarl av Halland Finn Arnesson; Kolbjørn Arneson Giske; Arnbjørn Arnesson och Aamund Arnesson Giske
Bror till Kalv Arnmodsson, av Rignes
Arne Arnmodson, Lendmann
Father: Arnmod Arnvidarson (of the Arnmødinge clan)
Mother: Unknown:
Married
Married: Thora Torsteinsdatter (daughter of Thorstein Galge)
Project MedLands, Norway Nobility
ARNE . m ---. The name of Arne´s wife is not known.
Arne & his wife had four children:
a) THORBERG Arnesson, Snorre names "Thorberg, Fin and Arne" as the sons of Arne[26]. m RAGNHILD Erlingsdatter, daughter of ERLING Skjalgsson & his wife Astrid Trygvesdatter. Snorre names "Aslak, Skialg, Sigurd, Lodin, Thorer and Ragnhild" as the children of Erling & his wife, specifying that Ragnhild married Thorberg Arnason[42].
b) FIN Arnesson, (-1062). Snorre names "Thorberg, Fin and Arne" as the sons of Arne[27]. Of Yriar in Austratt Lendermann Norway. Morkinskinna records that “Finnr Árnason” left Norway for Denmark where “King Sveinn gave him a jarldom and a great fief”, dated to the early 1050s from the context[28]. Jarl of Halland in Denmark [1051]. m THORBERG [Bergliot] Halfdansdatter, daughter of HALFDAN Sigurdsson & his wife --- ([1018/20]-). Snorre names "Bergliot, a daughter of Halfdan…son of Sigurd Syr" as the wife of "Fin Arnason"[29]. Her birth date is estimated from the marriage date of her paternal grandparents, but bearing in mind the tight chronology for the birth of her daughter Ingebjörg.
Fin & his wife had two children:
i) INGIBJÖRG Finnsdatter, ([1030/35]-). Orkneyinga Saga names Earl Thorfinn´s wife as “Ingibjorg, the Earls´-Mother, daughter of Earl Finn Arnason” and niece of Kalf Arnason[30]. Snorre names "Ingebjorg, the earl-mother…a daughter of Fin Arnason" as wife of Earl Thorfin[31]. Morkinskinna records that “Thorfinn jarl [of] Orkney” was married to “Kálfr´s sister Ingibjorg Árnasdóttir” at the time Kalf Arnesson fled Norway[32]. The chronology is certainly tight for Ingibjörg to have been Kalf´s niece, if it is correct that she was already married when Kalf fled Norway, which must be dated to [1040/42] from the context in Morkinskinna. Her birth date is estimated on the basis of the estimated birth dates of her mother and her older son, both of which are restricted. Orkneyinga Saga records that “Ingibjorg the Earls´-Mother” (widow of Thorfinn) married “Malcolm King of Scots, known as Long-neck” and that “their son was Duncan, King of Scots, father of William”[33]. There must be considerable doubt about whether this can be correct. Ingibjörg's [first] husband died in [1060/65]. King Malcolm's marriage to Queen Margaret is dated to 1070, three years after her arrival at the Scottish court. Although this provides sufficient time for the king to have married Ingebjörg, and for Ingebjörg to have died, the chronology for the birth of two sons would be tight. In addition, it is unlikely that either of these sons was born after [1065], as explained in the document SCOTLAND. If the king had really married Ingibjörg during this time, and if she had given birth to two sons, the absence of any reference to her in either Scottish or English sources is all the more surprising. It is possible that King Malcolm's marriage to Ingibjörg (if it did take place) was more Danico, implying concubinage rather than regular marriage, but this does not change the chronological difficulties. The one puzzle which remains, if the Saga is not correct, is why the author would have fabricated this detail. m [firstly] ([1045/50]%29 THORFINN "the Black" Jarl of Orkney, son of SIGURD "Digri" Jarl of Orkney and Caithness & his wife --- of Scotland ([1009]-[1060/65]]). [m secondly ([1066]) as his first wife, MALCOLM III "Caennmor/Bighead" King of Scotland, son of DUNCAN I King of Scotland & his wife Sibylla of Northumbria (1031-killed in battle near Alnwick, Northumberland 13 Nov 1093, bur Tynemouth, later transferred to Dunfermline Abbey, Fife, and later still to Escorial, Madrid).]
ii) SIGRID Finnsdatter, Snorre records that "Sigrid, Fin [Arnason]'s daughter" was married to "Earl Orm"[34]. m ORM Eilivsson, son of EILIV & his wife Ragnhild Haakonsdatter (-[1055]).
* c) ARNE Arnesson, Snorre names "Thorberg, Fin and Arne" as the sons of Arne[35].
d) KALF Arnesson (-1050) . Snorre names Kalf as brother of Fin Arnason[36]. Morkinskinna records that “Kálfr Árnason” had been promised “a jarldom by King Knútr if he would topple King Óláfr”, but adding in a later passage that he made peace with Olav´s son Magnus when he returned to Norway[37]. Orkneyinga Saga records that “Kalf Arnason” fled Magnus King of Norway and found refuge with his niece´s husband Thorfinn Jarl of Orkney[38]. Morkinskinna records that “Kálfr Árnason” disputed with King Magnus and fled to Orkney[39]. Snorre records that Kalf was killed in battle in 1050[40].
Sources
Snorre, Olav den Helliges saga, avsnitt 110:
"Det var en mann som het Arne Armodsson, han var gift med Tora, datter til Torstein Galge. De hadde disse barna: Kalv, Finn, Torberg, Åmunde, Kolbjørn, Arnbjørn, Arne og Ragnhild, og hun var gift med Hårek på Tjøtta."
Other info
2892 Lensmann = Fylkesmann inkl. sjef for hæren i fylket. Var først gift med Gjertrud Erlingsdtr. som var datter til Erling Skjalgson og Astrid Tryggvasdtr. Astrid var datter til Kong Tryggve Olavson og søster til Kong Olav Tryggvason av Norge.
Han er nevnt som Arne Arnmodson til Giske. Han var ein særs god ven til Olav den heilage. Gift med Thora, datter av Thorstein Galge.Dei hadde 8 søner ("Arnungane") og ei dotter.
Finn Arnesson (født ukjent - død ca 1065) var en norsk høvding og lendmann. Han var lendmann for både Olav den Hellige og dennes yngre halvbror kong Harald Hardråde. Finn var sønn av lendmann Arne Armodsson og Tora Torsteinsdatter. Han var bror av Kalv Arnesson og Torborg Arnesson, og hadde også 4 andre brødre. Finn oppgis i Harald Hardrådes saga og i andre sagaer å være bosatt på Austrått.
Han var gift med Bergljot Halvdansdatter, datter av Halvdan Sigurdsson, og følgelig kong Haralds brordatter. Finns datter Ingebjørg ble gift med Torfinn, jarl av Orknøyene. At Ingebjørg på denne måten ble brukt som brikke i kongens alliansebygging overfor de ytre delene av Norgesveldet, må sees som et uttrykk for Finns betydning for kongen.
Finn Arnesson skal i følge kongesagaen ha vært lojal mot kong Olav i hele hans regjeringstid, og ha fulgt ham til Russland i 1028. Han fulgte også kongen i Slaget på Stiklestad, hvor broren Kalv var en av de tre som såret kongen dødelig.
Han var til å begynne med lojal også mot den senere kong Harald, og skal ha bistått aktivt i å forsone kongen med trønderne etter Einar Tambarskjelves død i 1050. Det ser ut som om belønningen for dette var at broren Kalv skulle få komme tilbake til landet etter flere år i landflyktighet. Det var imidlertid forhold omkring Kalv som året etter skulle føre til et endelig brudd mellom kongen og Finn. Kalv ble drept på Fyn i 1051, etter å ha blitt sendt av kongen i et Urias-aktig oppdrag mot en stor overmakt. Finn reagerte mot dette, brøt med kongen, og ble danskekongens Svein Estridssøns jarl i Halland.
Lensmann = Fylkesmann inkl. sjef for hæren i fylket
Arne Arnmodsson på Giske (Arne på Giske )
Parents Arnmod Arnvidsson ? ? Marriages and children Married to Tora Torstein Galgesdatter, with Torberg Arnesson Ragnhild Arnesdatter Kalv Arnesson Finn Arnesson på Austråt Åmunde Arnesson Kolbjørn Arnesson Arnbjørn Arnesson Arne Arnesson Siblings Arne Arnmodsson på Giske Finn Arnmodsson Arnfinn Arnmodsson Sources: - person: http://hem.bredband.net/nygtor/middelalder/565.htm + Olav den helliges saga, kap 110 + C
-------------------------------------------------------------------------
Arne Arnmodson Giske Birth: 0963 in Onundfjord.Iceland Death: 1024 in Giske.Møre & Romsdal.Norway Sex: M Father: Arnmod Arnvidarsson of Hjorungavåg b. About 0945 in Onundfjord.Iceland Mother:
Gjertrud Erlingsdatter Sola (Wife) b. in Sola.Rogaland.Norway
Children: Jon Arnison Giske b. 1033 in Giske.Møre & Romsdal.Norway
Thora Torsteinsdatter of Møre Birth: About 0972 in Onundfjord.Norway Death: Giske.Møre & Romsdal.Norway Sex: F Father: Torstein Galge of Møre b. About 0955 in Sunnmøre.Norway Mother:
Children: Arni Arnisson Giske b. About 1000 in Norway Thorberg Arnisson av Giske b. 0980 in Giske.Møre & Romsdal.Norway Ragnhild Arnisdatter of Giske b. About 1000 in Giske.Møre & Romsdal.Norway Finn Arnisson Austråt-Halland Kalv Arnisson Giske b. 0990 Åmunde Arnisson Giske Kollbjørn Arnisson Giske
http://www.gencircles.com/users/khand/1/data/579
Arne Arnmodsson på Giske (Arne på Giske )
Parents Arnmod Arnvidsson ? ? Marriages and children Married to Tora Torstein Galgesdatter, with Torberg Arnesson Ragnhild Arnesdatter Kalv Arnesson Finn Arnesson på Austråt Åmunde Arnesson Kolbjørn Arnesson Arnbjørn Arnesson Arne Arnesson Siblings Arne Arnmodsson på Giske Finn Arnmodsson Arnfinn Arnmodsson Sources: - person: http://hem.bredband.net/nygtor/middelalder/565.htm + Olav den helliges saga, kap 110 + C
-------------------------------------------------------------------------
Arne Arnmodson Giske Birth: 0963 in Onundfjord.Iceland Death: 1024 in Giske.Møre & Romsdal.Norway Sex: M Father: Arnmod Arnvidarsson of Hjorungavåg b. About 0945 in Onundfjord.Iceland Mother:
Gjertrud Erlingsdatter Sola (Wife) b. in Sola.Rogaland.Norway
Children: Jon Arnison Giske b. 1033 in Giske.Møre & Romsdal.Norway
Thora Torsteinsdatter of Møre Birth: About 0972 in Onundfjord.Norway Death: Giske.Møre & Romsdal.Norway Sex: F Father: Torstein Galge of Møre b. About 0955 in Sunnmøre.Norway Mother:
Children: Arni Arnisson Giske b. About 1000 in Norway Thorberg Arnisson av Giske b. 0980 in Giske.Møre & Romsdal.Norway Ragnhild Arnisdatter of Giske b. About 1000 in Giske.Møre & Romsdal.Norway Finn Arnisson Austråt-Halland Kalv Arnisson Giske b. 0990 Åmunde Arnisson Giske Kollbjørn Arnisson Giske
http://www.gencircles.com/users/khand/1/data/579
Arne Arnmodsson was a nobleman (lendermann) in 1016 of Møre under King Olav the Saint. He belonged to a mighty and wealthy family and lived at Giske. Arne's wife, Tora, was a daughter of Torstein Galge, shown elsewhere in this genealogy.
Arne Arnmodsson var i 1016 lendermann på Møre under Olav den Hellige. Han tilhørte en mektig og rik slekt og bodde på Giske. Skal ha deltatt i slaget på Hjørungavåg.
1296. Arne Giske og Bjarkøy Arnmodson Kan denne være far til Kalv Arneson ca. 9901051, stormann fra Sunnmøre. Støttet kong Olav Haraldssontil denne flyktet fra landet 1028, men gikk så i Knut den mektigestjeneste. Ifølge sagaen var det han som gav Olav Haraldsson banesår påStiklestad 1030.
Lendmann. Død ca. 1024. Arne skal ha deltatt i Hjørungavågslaget i 986. Han var lendmann i 1016 på Møre under Olav den Hellige. Arne var mektig og gjev og bodde vistnok på Giske. Da han døde ca.1024 var han en gammel man. Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga, avsnitt 110: Det var en mann som het Arne Armodsson, han var gift med Tora,datter til Torstein Galge. De hadde disse barna: Kalv, Finn, Torberg,Amund, Kolbjørn, Arnbjørn, Arne og Ragnhild, og hun var gift med Hårek påTjøtta. Arne var lendmann, en stor og mektig mann og kong Olavs gode venn.Sønnene hans, Kalv og Finn, var hos kong Olav den gangen, og kongensatte dem svært høyt.Ð Det var kongens oppgave å skape fred i riket. Det kunne gjøresgjennom straffeekspedisjoner mot vikinger og ransmenn. Men fremfor altgjaldt det å unngå at vikinger og ransmenn fant beskyttelse lokalt. Olavmåtte se til at det fantes lokale organer som kunne verne retten, menhan måtte også sørge for at de lokale kreftene ikke selv opptrådde somrøvere. Med andre ord, han måtte få stormennene til å tre i sin tjeneste.Her er det kyst-Norge som kommer sterkest inn i bildet. I det siste halve århundret hadde stormennene på Vestlandet rådd segmer eller mindre som de ville. De førte stort hus, hadde mange tjenere,ikke få mann som kunne føre våpen. En må regne med at de hadde vidtutstrakte eiendommer, og at mange bønder sto i mer eller mindreutpreget avhengighetsforhold til dem - enten som leilendinger, ellermed et mer uklart pliktforhold. Ikke i noe fall var det særlig tilrådeligå legge seg ut med den lokale høvdingen. Å være hans venn innebareffektiv beskyttelse; unndro man seg hans proteksjon, kunne mangt ogmeget skje. Dette måtte da bli kongemaktens første mål: Å gjøre disse høvdingenetil kongens menn, å la dem beholde sin makt noenlunde ubeskåret, men ladem utøve den på kongens vegne. Det er nettopp på Olav Haraldssons tid vimøter en ny kategori stormenn i sagaene - nemlig lendmennene. Snorrebruker uttrykket bare ved et par spredte anledninger før Olavs tid, menfra og med Olavs saga er det stadig i bruk. Muligens var det Olav somskapte denne institusjonen. Ordet antas å betegne menn som kongen girland, jord, å disponere. Kongeætten satt med store jordeiendommer rundtom i landet, tatt i arv fra slagne småkonger eller konfiskert fraoppsetsige høvdinger. Denne jorda kunne de la høvdingene få del i. Den høvding som tokimot kongsjord, ble kongens håndgangne mann, svor ham troskap. Men kongemakten baserte seg ikke utelukkende på lendmennene. Påkongsgårdene satt kongens årmenn, gårdsforvaltere, og heller ikke devar uten maktmidler. De rådde over en liten mannskapsstyrke, og hadde ioppdrag å kreve inn slike avgifter og bøter som ikke lendmennenedisponerte, og likeså å se til at lov og rett ble fulgt - ikke bare avsmåkårsfolk, men også av stormennene. Det var ofte folk av lav ætt -trellbårne, heter det sågar undertiden - som hadde kongen å takke foralt, og som hadde all interesse av å tjene ham trofast; kongsombudetvar det eneste årmannen hadde å støtte seg på. For den høvdingbårnelendmannen, som i alle tilfelle var født til rang og makt både i bygdaog videre utover, føltes derimot verdigheten som kongsmann ikke alltidlike lokkende, den kunne like gjerne føles som en tvang. Etmotsetningsforhold mellom de to slags kongsmenn tegnet seg ofte.Lendmannen kon lett til å se skjevt til årmannen. Han sto som enkonkurrent til hans eget maktområde, og dertil var han en inntrenger ogen oppkomling. Olav Haraldsson mislyktes i å knytte de bestemmende ættene til seg,og derfor greide han heller ikke å holde Norge. Noen lendmenn - mestslike som han selv hadde ført til makt og ære - ble ham trofaste like tildet siste. Mest kjent blandt dem er sønnene til Arne Arnmodsson fra Giske. Menmellom Olav og høvdingene på Vestlandet, i Trøndelag og i Hålogaland ble gapet for bredt. Og deter den tiltagende konflikten mellom dem og kongen som danner renningeni Snorres store saga om Olav.
Lendmann.
Død omkring 1024.
Arne skal ha deltatt i Hjørungavågslaget i 986.
Han var lendmann i 1016 på Møre under Olav den Hellige.
Arne var mektig og gjev og bodde vistnok på Giske. Da han døde ca. 1024 var han en gammel man.
Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga, avsnitt 110: «Det var en mann som het Arne Armodsson, han var gift med Tora, datter til Torstein Galge. De hadde disse barna: Kalv, Finn, Torberg, Amund, Kolbjørn, Arnbjørn, Arne og Ragnhild, og hun var gift med Hårek på Tjøtta. Arne var lendmann, en stor og mektig mann og kong Olavs gode venn. Sønnene hans, Kalv og Finn, var hos kong Olav den gangen, og kongen satte dem svært høyt.»
Det var kongens oppgave å skape fred i riket. Det kunne gjøres gjennom straffeekspedisjoner mot vikinger og ransmenn. Men fremfor alt gjaldt det å unngå at vikinger og ransmenn fant beskyttelse lokalt. Olav måtte se til at det fantes lokale organer som kunne verne retten, men han måtte også sørge for at de lokale kreftene ikke selv opptrådde som røvere. Med andre ord, han måtte få stormennene til å tre i sin tjeneste. Her er det kyst-Norge som kommer sterkest inn i bildet.
I det siste halve århundret hadde stormennene på Vestlandet rådd seg mer eller mindre som de ville. De førte stort hus, hadde mange tjenere, ikke få mann som kunne føre våpen. En må regne med at de hadde vidt utstrakte eiendommer, og at mange bønder sto i mer eller mindre utpreget avhengighetsforhold til dem - enten som leilendinger, eller med et mer uklart pliktforhold. Ikke i noe fall var det særlig tilrådelig å legge seg ut med den lokale høvdingen. Å være hans venn innebar effektiv beskyttelse; unndro man seg hans proteksjon, kunne mangt og meget skje.
Dette måtte da bli kongemaktens første mål: Å gjøre disse høvdingene til kongens menn, å la dem beholde sin makt noenlunde ubeskåret, men la dem utøve den på kongens vegne. Det er nettopp på Olav Haraldssons tid vi møter en ny kategori stormenn i sagaene - nemlig lendmennene. Snorre bruker uttrykket bare ved et par spredte anledninger før Olavs tid, men fra og med Olavs saga er det stadig i bruk. Muligens var det Olav som skapte denne institusjonen. Ordet antas å betegne menn som kongen gir land, jord, å disponere. Kongeætten satt med store jordeiendommer rundt om i landet, tatt i arv fra slagne småkonger eller konfiskert fra oppsetsige høvdinger. Denne jorda kunne de la høvdingene få del i. Den høvding som tok imot kongsjord, ble kongens håndgangne mann, svor ham troskap.
Men kongemakten baserte seg ikke utelukkende på lendmennene. På kongsgårdene satt kongens årmenn, gårdsforvaltere, og heller ikke de var uten maktmidler. De rådde over en liten mannskapsstyrke, og hadde i oppdrag å kreve inn slike avgifter og bøter som ikke lendmennene disponerte, og likeså å se til at lov og rett ble fulgt - ikke bare av småkårsfolk, men også av stormennene. Det var ofte folk av lav ætt - trellbårne, heter det sågar undertiden - som hadde kongen å takke for alt, og som hadde all interesse av å tjene ham trofast; kongsombudet var det eneste årmannen hadde å støtte seg på. For den høvdingbårne lendmannen, som i alle tilfelle var født til rang og makt både i bygda og videre utover, føltes derimot verdigheten som kongsmann ikke alltid like lokkende, den kunne like gjerne føles som en tvang. Et motsetningsforhold mellom de to slags kongsmenn tegnet seg ofte. Lendmannen kon lett til å se skjevt til årmannen. Han sto som en konkurrent til hans eget maktområde, og dertil var han en inntrenger og en oppkomling.
Olav Haraldsson mislyktes i å knytte de bestemmende ættene til seg, og derfor greide han heller ikke å holde Norge. Noen lendmenn - mest slike som han selv hadde ført til makt og ære - ble ham trofaste like til det siste. Mest kjent blandt dem er sønnene til Arne Arnmodsson fra Giske. Men mellom Olav og høvdingene på Vestlandet, i Trøndelag og i Hålogaland ble gapet for bredt. Og det er den tiltagende konflikten mellom dem og kongen som danner renningen i Snorres store saga om Olav. 1
1. Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga, avsnitt 110. Cappelen's Norges Historie, Bind 2, side 247-248. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 695. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 17. 2. Giskeætta-Wikipedia - https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Giskeætta | |
|
G e n v ä g a r
