Ragnhild Sigurdsdatter (Ragnhildr Sigurðardóttir) var gift med Halvdan Svarte. Hun var barn av Sigurd Hjort Helgesson (ca. 810 -) og Tyrne Haraldsdotter (ca. 822 -). Hun ble født ca. år 840, på Ringerike, død ca. 858.
Sammen med Halvdan Svarte fikk hun Harald Hårfagre, ca. år 850.[1]
Snorre forteller i Heimskringla om Ragnhilds drøm før Harald ble født:
«Dronning Ragnhild drømte store drømmer. Hun var en klok kvinne. Engang drømte hun at hun syntes hun sto ute i hagen sin og tok en torn (en nål i en spenne) ut av serken. Og mens hun sto og holdt på tornen, vokste den slik at den ble en lang tein, og den ene enden nådde jorden og ble straks rotfast, og like etter var den andre enden av treet høyt opp i luften; så syntes hun treet var så stort at hun nesten ikke kunne se toppen på det, og det var et under så tykt som det var; nederste delen av treet var rød som blod, og treleggen oppover var fager og grønn, men oppe i greinene var det snehvitt; det var mange store greiner på treet, noen langt oppe og noen langt nede, og greinene var så store at hun syntes de bredde seg over hele Norge og enda lenger.»[2]
Denne drømmen tolkes av mange som et varsel om sønnen hennes som skulle komme. Den grønne stammen var et tegn på blomstring av hans rike, øverst var treet hvitt, noe som tydet på at han ville bli gammel og hvithåret. Mange kvister og greiner på treet varslet om at han ville få mange avkom, som ville bli spredd utover hele landet. | |
G e n v ä g a r
