Släktforskningssajten Genvägar använder cookies för personlig anpassning, anpassning av vår nätreklam och andra ändamål. Läs mer eller ändra dina cookie-inställningar. Genom att fortsätta använda vår tjänst samtycker du till vår användning av cookies.
G e n v ä g a r

Om Släktforskningssajten Genvägar
Till släktträden
Samarbeta
Stöd
Logga in
Sök
Visning
Index
Personer
Ny person
Importera
Visa släktträd
Redigera person
Redigera relation
Lägg till fader...
Lägg till moder...
Jarl Erling Skjalgsson of Sola (975-1028)
975--1028-12-21 (man)

Födelse: 975
Sola, Rogaland, Norge

Död: 21 december 1028 (52-53)
Boknafjorden (Falt I Slaget Mot Olav Den Hellige På Boknafjorden)

Begravningsplats: Sola, Rogaland, Norge

Närstående:
Son till Torolv Skjalg Ogmundsson, på Sola och Gunhilde Halfdansdotter
Make till Astrid Trygvesdatter
Far till Ragnhild Erlingsdatter of Sola, fra Sola; Aslak Erlingsson, Sola; Skjalg Erlingsson Sola; Sigrid Erlingsdatter; Tore Erlingsson; Lodin Erlingsson; Gjertrud Erlingsdatter på Sola; Anund (Ogmund) Erlingsson och Regnhild Erlingsdatter
Bror till Sigrid Skjalgsdotter

Erling Skjalgsson
Parents: Toralv Skjalg Erlingsdatter
Death of Erling Skjalgsson, Illustration by Peter Nicolai Arbo Erling Skjalgsson (died 1028) was a Norwegian political leader of the late 10th and early 11th century. He has been commonly seen as this period's foremost defender of the historic Norwegian social system. Erling fought for the traditional small, autonomous kingdoms and the þing system, against the reformists of the Fairhair family line
Married
Married: Astrid Tryggvesdatter,
Projects MedLands- Norway Nobility
ERLING Skjalgsson (-killed in battle 21 Dec 1028). Snorre names "Erling of Sole" as son of Thorolf "Skialg", son of Ogmund[16]. On his marriage, his brother-in-law invested him with the land north of Sognefjord and east of the Lidandisnes. m (Summer 996) ASTRID Trygvesdatter, daughter of TRYGVE Olavsson King in Vigen and Romerike [son of HARALD I "Hårfagre/Harfagri/Fairhair" King of Norway]. Snorre names Astrid, sister of King Olav Trygvason, and in a later passage records her marriage "in Summer" with "Erling Skjalgson"[17].

Erling & his wife Astrid had five children:
1) ASLAK Erlingsson( -1028). Snorre names "Aslak, Skialg, Sigurd, Lodin, Thorer and Ragnhild" as the children of Erling & his wife[18]. From Sole. m (1015) SIGURD Sveinsdatter, daughter of SVEIN Haakonsson Jarl in Norway & Holmfrid of Sweden . Snorre records the marriage of "Gunhild, Earl Svein's daughter" and "Aslak, Erling's son"[19]. Aslak & his wife had three children: SVEIN Askelsson,daughter. m Laxe-PAL & Unknown daughter‘s name.
2) SKJALG Erlingsson (-10 Aug 1062). Snorre names "Aslak, Skialg, Sigurd, Lodin, Thorer and Ragnhild" as the children of Erling & his wife[22].
3) SIGURD Erlingsson Snorre names "Aslak, Skialg, Sigurd, Lodin, Thorer and Ragnhild" as the children of Erling & his wife[23].
4) LODIN Erlingsson(- 'after 1098). Snorre names "Aslak, Skialg, Sigurd, Lodin, Thorer and Ragnhild" as the children of Erling & his wife[24].
5) RAGNHILD Erlingsdatter. Snorre names "Aslak, Skialg, Sigurd, Lodin, Thorer and Ragnhild" as the children of Erling & his wife, specifying that Ragnhild married Thorberg Arnason[25]. m THORBERG Arnesson of Giske, son of ARNE & his wife. They had a daughter, Tora Torbergsdatter, who was the second spouse of King Harald Hardråde. Tora became the mother of both King Olav Kyrre and King Magnus II Haraldsson
Source- Project MedLands ERLING Skjalgsson -

6) Gjertrud Erlingsdatter, Daughter of Erling Skjalgsson, på Sola and Astrid Tryggvesdatter. Fagrskinna tells that Erling had sons, but does not give the names. Snorre believed that Erling and Astrid had six children. The years of birth of the children are unknown. The children that Heimskringla mentions are: Aslak Erlingsson married to Sigrid or Gunhild [9] Sveinsdatter - daughter of Ladejarlen Svein Håkonsson , Skjalg Erlingsson , Sigurd Erlingsson, Lodin Erlingsson, Tore Erlingsson, Gjertrud Erlingsdatter and Ragnhild Erlingsdatter married to Torgeir or Torberg Arnes - https://no.wikipedia.org/wiki/Erling_Skjalgsson.
Background
According to the Norwegian-Icelandic saga tradition Erling Skjalgsson belonged to one of the most prominent clans in western Norway. He lived on the farm Sola in Nord-Jæren. His sister was married to Sigurd Toresson [no], an important chief in Trondenes and the brother of Tore Hund of Bjarkøy.[2]

Erling was established as a political front figure by the farmers of Gulaþing. They demanded that he be married to Olav Tryggvason's sister Astrid Tryggvesdatter [no], the daughter of Tryggve Olavsson, king of Viken. Astrid initially refused but later agreed only after strong pressure from his brother. Erling Skjalgsson was baptized and was married to Astrid during the summer of year 996. Erling thus became an important ally during the remaining four years of King Olav's reign. Olav awarded Erling all the land between the Sognefjord and Lindesnes to rule

Career
After the Battle of Svolder resulted in the defeat of Olav Tryggvason, the victorious leaders split Norway into three areas of control. The three-way rule of Norway during these years suited Erling well. His own power base was strong enough that he could maintain his own autonomy. However in 1015, the relative stability of this arrangement was effected by the arrival of Olav Haraldsson. In 1016 at the Battle of Nesjar, Erling fought against Olav Haraldsson in Svein jarl's losing forces. Afterward Olav Haraldsson was forced to form an uneasy alliance with Erling Skjalgsson. The settlement was arranged with Erling having to accept lesser terms than had been granted him by either Olav Tryggvason or Svein jarl.[4]

However, Erling kept enforcing his power on the western coast of Norway from Rogaland extending further north, presumably to Sogn. King Olav tried to split his powers by introducing new local nobles, but these were quickly pushed out by Erling's traditional clout. In 1022, the king arrested Erling's sister's son, Asbjørn Selsbane [no], for murder. Erling replied by raising a 1,000-man army and circling the king at Avaldsnes. King Olav gave in and released the nephew. However this episode damaged the relationship between the two men. During 1027, Erling traveled to England to seek the support of Canute the Great.[5]

Erling returned during autumn in 1028 and rallied an army with the intention to fight Olav. However as his army was shipborne, Erling was trapped on a single ship by King Olav's fleet in the Battle of Boknafjorden near Bokn in Rogaland. The ship was overwhelmed, Erling was captured and his ship was cleared. Just as Olav was set to pardon him, Erling himself was killed by Aslak Fitjaskalle [no], from Fitjar in Sunnhordland, who cleaved Erling's head with an axe.[6]

According to Heimskringla, King Olav said to the killer, You fool! Now you hewed Norway off my hands!. The king's prediction turned true. Backed by Canute the Great, Erling's allies went on to drive Olav out of the country, and then finally kill him at the Battle of Stiklestad in 1030.

From Snorre Sturlason: The Saga of Olav the Holy, section 22: "It has always been said that Erling was the most gifted of all the countrymen who have been in Norway. These are the children of Erling and Astrid: Aslak, Skjalg, Sigurd, Lodin, Tore and Ragnhild who were married to Torberg Arneson. ”

He was with King Olav Trygveson on the train to Vendland.

In the beginning he fought against Olav Haraldson, but after the battle of Nesjar it came to reconciliation, whereby Erling had to renounce some of his lips. There was later a breach between him and the king. Erling then traveled to King Knud in England. When he came home, he tried to surprise the king as this was going from Viken to Trondheim. But Erling was unlucky and was even surprised. In a skirmish at Tungeøyene, Erling was overcome and had to surrender. The king mocked him, and he was killed by his savage and enemy Aslak Fitja skull. This was later fatal for the king. 1)

Legacy
In the area of the Sola Church Ruins there is a monument of Erling Skjalgsson, who was one of Sola's most famous men. This notable Viking leader has been credited with having introduced Christianity to Sola. The stone crosses at Tjora are also monuments to the passing of the Viking Era.

Erling Skjalgssons gate at Frogner in Oslo was named in his honour as were streets in Trondheim, Stavanger, Haugesund and Sandnes.

Erling is the main character in several novels by Lars Walker, including The Year of the Warrior and West Oversea.

Links
https://nbl.snl.no/Erling_Skjalgsson
http://no.wikipedia.org/wiki/Erling_Skjalgsson
Sources
1). Snorre Sturlason: Olav Trygvesons saga, avsnitt 54-58. Snorre Sturlason: Olav den helliges saga, avsnitt 22. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 341. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 703. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 93.
Erling Skjalgsson Från Wikipedia - https://en.wikipedia.org/wiki/Erling_Skjalgsson
Store norske leksikon, snl.no, "Erling Skjalgsson", 2009-03-09 (CC-by-sa, GFDL)
Vidare läsning [redigera] - http://www.snl.no/.nbl_biografi/Erling_Skjalgsson/utdypning
Erling Skjalgsson (født ca 975 - død 21. desember 1028 ved Bokn) var en høvding (herse) på Sola på Sørvestlandet, blant sin tids mektigste menn. Han var svoger med Olav Tryggvason og først alliert med, senere drept av Olav den hellige. Erlings gård lå trolig ved Sola Ruinkirke.
ALFKAIR BRISTR RAISTI STAIN ÞINA AFT ARLIK TROTIN SIN IS AIN UAS UR ARNI UILTR IS HAN BARIÞISK UIÞ OLAIF.
Alfgeir prest reiste denne steinen etter Erling, sin herre, som ensom ble sveket av aren, da han sloss med Olav. Dette korset regnes som Norges eldste rikshistoriske monument, og stod i middelalderen ved innfartsveien fra Jæren til Stavanger ved Breiavannet. I dag står korsset i vestibylen til Stavanger Museum. En kopi er reist i Solakrossen på en haug bak Sola kulturhus.
[rediger] I litteraturen,Erling Skjalgssons navn vil for mange nordmenn også være kjent fra Bjørnstjerne Bjørnsons dikt fra 1861; Olav Trygvason. Her gjengis første vers:
[diger] LitteraturKrag, Claus: «Erling Skjalgsson». I: Norsk biografisk leksikon. 2. utg. 2000, Titlestad, Torgrim: Erling Skjalgsson - Rygenes Konge, Erling Skjalgssonselskapet, 2000, Titlestad, Torgrim: Vikingkongen, Erling Skjalgssonselskapet, 2002 Titlestad, Torgrim: Erling Skjalgsson i norsk historie, Erling Skjalgssonselskapet 2006
Erling var en mektig herse over landet fra Sognefjord til Lindesnes og var den gjeveste av alle lendermenn i Norge. Han førte et stort hus med mange menn i sin tjeneste, såvel hjemme som i hærferd. Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga, avsnitt 54: «På Hordaland var det mange gjeve stormenn, som var kommet av Horda-Kåres ætt. Han hadde hatt fire sønner; den ene var Torleiv Spake, den andre Ogmund, far til Torolv Skjalg som var far til Erling på Sola; den tredje var Tord, far til Klypp herse, som drepte Sigurd Sleva Gunnhildsson; den fjerde var Olmod, far til Askjel, far til Aslak Fitjaskalle. Det var den største og gjeveste ætten på Hordaland.
Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga, avsnitt 22:«Det har alltid vært sagt at Erling var den gjeveste av alle de lendmennene som har vært i Norge. Dette er barna til Erling og Astrid: Aslak, Skjalg, Sigurd, Lodin, Tore og Ragnhild som var gift med Torberg Arnesson.»
Han var med kong Olav Trygvesson på toget til Vendland.
I begynnelsen kjempet han mot Olav Haraldsson, men etter slaget ved Nesjar kom det til forsoning, hvorved Erling måtte gi avkall på endel av sine len. Det ble senere brudd mellom ham og kongen. Erling reiste da til kong Knud i England. Da han kom hjem, prøvde han å overraske kongen da denne skulle fare fra Viken til Trondheim. Men Erling var uheldig og ble selv overrasket. I en trefning ved Tungeøyene ble Erling overvunnet og måtte overgi seg. Kongen hånte ham, og han ble drept av sin frende og fiende Aslak Fitjaskalle. Dette ble senere skjebnesvangert for kongen.
Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga, avsnitt 54-58. Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga, avsnitt 22. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 341. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 703. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 93.
Erling förfogade över 30 trälar på sin huvudgård Sola på Jären.
Hersen Erling Skjalgsson på Sola falt i kamp mot Olav “den Hellige” og hans hær.Erling Skjalgsson Erling på Sola
person: Her budde dei, av Astrid Katrine Fjørtoft-Godø, del 2 s 8
Høvding og Lendermann.Kilde: nermo.org
person: Her budde dei, av Astrid Katrine Fjørtoft-Godø, del 2 s 8
Erling SkjalgssonFra Wikipedia, den frie encyklopediGå til: navigasjon, søk
Erling Skjalgssons dødIllustrasjon av Peter Nicolai ArboErling Skjalgsson (født ca 975 - død 1027 eller 1028) var herse og lendermann. Han bosatt på den nordlige delen av Jæren, kanskje i dagens Sola kommune. Som svoger til Olav Trygvason var Erling blant Norges mektigste menn.
Erlings datter Ragnhild hadde datteren Tora Torgeirsdatter. Hun var Harald Hardrådes “medhustru”, som ble mor til Olav Kyrre. På denne måten nedstammet de senere norske kongene fra Erling Skjalgsson..[10]
Erlings bosted [rediger]Vi har ikke tilstrekkelig kilder til å slå fast nøyaktig hvor Erling bodde.
Fagrskinna viser ikke til noen geografisk plassering, men om han var Olav Trygvasons lendermann for Østlandet[11] har han nok da bodd der. Ågrip omtaler Erling i Olav Haraldsons styringstid, som Erling på (gamalnorsk "á") Sola,[12] - så han kan ha flyttet til Sola senere. Den legendariske Olavssagaen omtaler ham som Erling av (gamalnorsk "af") Sola.[13] Preposisjonsbruken kan vise til usikkerhet om han faktisk bodde på Sola, eller om han bare skrev seg til Sola - som en hovedgård.
De fleste viser til at Erling bodde på Sola, og gjerne en gård nær Sola Ruinkirke. Andre viser til at Erling Skalgsson trolig bodde i Stavanger, kanskje på det som nå er Kongsgård. Grunnlaget for diskusjonen er blant annet teksten i Heimskringla[14] om at Aslak Erlingson bodde «øst på Sola». Noen mener at Sola kan ha vært et gammelt navn for hele Stavangerhalvøya, mens andre mener at Sola den gang var omtrent som i dag. Om Heimskringla her har noen historisk kildeverdi for en detaljerte stedsangivelse er også uvisst.
Noen av de som har uttalt seg er:
Odmund Møllerop som i 1963 mente at Erling hadde en bygård i Stavanger.[15] Jan Hendrich Lexow som i 1992 mente at Erling bodde i Stavanger, mest trolig på Kongsgård.[16] Arnvid Lillehammer som i 1992 mente at Erling holdt til på Sola.[17] Torgrim Titlestad som i 1999 mente at Erling stiftet byen Stavanger.[18] Helge Sørheim mener i 2010 at Stavanger ikke kan kobles mot Erling Skjalgsson som bygrunnlegger.[19] Politisk virksomhet [rediger] Erling og Olav Trygvason - 995-999 [rediger]Etter at Olav Tryggvason var blitt konge i Norge, allierte han seg med Erling. Olav giftet sin søster Astrid til Erling.[20][21]
Etter Fagrskinna fikk Erling som ombud alt land som Olav kontrollerte på Østlandet.[22] I følge Odd Snorresson[23] fikk han som ombud området mellom Sognefjorden og Lindesnes.[24] Hva som er rett kan vi ikke vite sikkert.
Erling Skjalgsson skal ha vært i følge med Olav Trygvason før slaget ved Svolder, der Olav Trygvason ble drept. Erling Skjalgssons båt var imidlertid et stykke foran de øvrige og ble ikke med i slaget.[25] Slaget fant sted i år 999 eller 1000.
Erling og Eirik jarl Håkonson - 1000-1014 [rediger]I Fagerskinna omtales Erling Skjalgsson som lendermann, men at han ikke sto på god fot med Ladejarlen Eirik Håkonsson.[26] Det er ikke fortalt hvor han var lendermann. Lendermann var en vasalltittel for personer som hadde fått av kongen et område å administrere, herunder kreve opp skatter på vegne av kongen, hvor de kunne beholde en viss andel selv. Heimskringla[27] forteller at Erling måtte dele den veitslen han hadde hatt under Olav Trygvason med sønnen Aslak Erlingson, men heller ikke her oppgis det direkte hvor det var. Ordet veitsle eller gjesting brukes om retten til fritt underhold i det distrikt hvor de oppholdt seg på reise. Varighet og antall følgesveiner var fastslått ved lov eller sedvane.[28]
Etter et skaldekvad av Tord Kolbeinsson var Erling herse i denne perioden.[29] At Erling var herse betydde at han var en slags høvding. Hersene nevnes ikke i lovene, så det er ikke noe en ble utnevnt til, eller en person med særlige lovfestede rettigheter eller plikter. Trolig ble ordet herse brukt om mektige personer, og ikke knyttet til et ombud.[30]
Kong Olav Haraldson går mellom manngardene fram til Erling Skjalgsson. Illustrasjon til Sagaen om Olav den hellige i Heimskringla, tegnet av Erik Werenskiold. Erling og Olav Haraldson - 1015-1028 [rediger]Erling forsøkte å holde seg på god fot med den nye kongen Olav Haraldson (konge i Norge 1015-1028),[31] men forholdet ble konfliktfylt.[32]
Den legendariske Olavssagen[33] og Fagerskinna[34] sier at han var lendmann, men ikke over hvilket område. Etter Heimskringla fikk Erling igjen kontrollen over området fra Sogn til Lindesnes,[35] men en mangler kilder som bekrefter det.
Knut den store skal ha gitt penger til norske stormenn, også til Erling Skjalgsson, for å støtte ham mot Olav Haraldsson.[36][37] Etter Heimskringla skal Erling ha reist til England for å få Knut den stores støtte mot Olav.[38] Det er ingen kilder som bekrefter en slik reise eller et slikt møte. Det er derfor uvisst om det var Knut eller de norske stormennene som tok initiativet.
I 1027 eller 1028 samlet Erling en hær mot Olav. De kom til slag i Tungenes,[39] Soknasundet[40] eller innenfor Bokn.[41] Plasseringen til Soknasundet kan være en sammenblanding med slaget i Soknasund i 1033 mellom Svein Knutsson og tronkreveren Trygve Olavsson. KIldene er også uenige om det var et sjøslag[42] eller om slaget skjedde på en strand.[43] Noen angir tidspunktet for slaget til 1027 og andre til 1028. Trolig har det vært før Knut den store kom til Norge i 1028, og ble konge.[44] Fagrskinna og Ågrip[45] forteller at da slaget var over, var Erling den eneste som fortsatt stod.[46] Da sprang Aslak Fitjaskalle frem og drepte Erling med øksen sin. Kongen skal da ha sagt: «Nå hogg du Norge ut av hånden min», og siktet til at Erling var så viktig at drapet kom til å koste ham tronen. Theodoricus monachus[47] forteller bare at drapet skjedde mot kongens vilje, så det kan være at det her er dikting i flere av kildene.
Ettermælet [rediger] Minnesteinen tegnet av Bernhard Fredrik Hanson, da den sto i Steglebakken. Foto: Arne Kvitrud, 2011 Minnesteinen [rediger]Minnesteinen er vanskelig å tolke siden steinen har stått ute og blitt nedbrutt i mange hundre år. Den tolkningen som i dag viser til, er den Aslak Liestøl la fram i 1953. Liestøl har ikke kunnet lese hele teksten og har ekstrapolert noe. Hans tolkning av teksten er at en prest ved navn Alfgeir reiste et steinkors til minne om Erling Skjalgsson, med følgende tekst:
ALFKAIR BRISTR RAISTI STAIN ÞINA AFT ARLIK TROTIN SIN IS AIN UAS UR ARNI UILTR IS HAN BARIÞISK UIÞ OLAIF.
Alfgeir prest reiste denne steinen etter Erling, sin herre, som ensom ble sveket av aren, da han sloss med Olav. Korset regnes som Norges eldste rikshistoriske monument. Det stod fram til 1864 i Kongsgata 46 ved Breiavannet. Kongsgata var hovedinnfartsveien fra Jæren til Stavanger. I dag står korset i vestibylen til Stavanger Museum.
Liestøl har ikke tolket hele teksten, og det er også deler av tolkingen han er usikker på. Det kan derfor komme andre tolkningsforslag.
Liestøl mente at korset sto i Steglebakken fordi det da sto nær veien.[48] Andre anfører også at det var for at flest mulig skulle se det når de kom til Stavanger. En har ved diskusjonen om alderen på Stavanger argumentert med at en neppe hadde plassert et slikt kors utenfor allfarvei. En har også argumentert med at om Stavanger hadde vært et tettsted eller handelssted, ville det være mer naturlig å plassere korset slik at også sjøfarende kunne se korset.
En kopi er reist i Solakrossen på en haug bak Sola kulturhus.
Snorre Sturlasson om Erling Skjalgsson [rediger]Mens de øvrige kongesagaene så vidt nevner Erling Skjalgsson bruker Snorre Sturlasson mye plass på ham. Han tegner på 1200-tallet, i sin bok Heimskringla, et svært positivt bilde av Erling Skjalgsson på tross av at han var motstander til Olav Haraldson. Grunnen kan være at Erling etterkommere ble inngift i kongefamilien, og den positive omtalen kan derfor være en del av hans oppdrag.
Snorre skriver blant annet i Olav Tryggvasons saga i Heimskringla at Erling Skjalgsson hadde mange gode frender, og var mektig og gavmild.[49]
Erling skal ha blitt døpt før bryllupet med Astrid en gang etter 995. Etter bryllupet forteller Heimskringa[50] at Olav ga jarletittelen til Erling, men han avslo. Om det faktisk var slik, eller om det bare er Snorres bortforklaring på at han ikke var jarl er uvisst. Det er heller ikke andre kilder som bekrefter at han var herse på denne tiden.
Snorre skriver at han var kristen og løslot treller.[51] Han skal alltid ha hatt nitti frie menn eller flere med ham.[52] I møte med jarlene hadde han to hundre mann eller flere med ham. Han eide store krigsskip med 30 rom.[53]
Hvor mye Snorre diktet og hvor mye han hadde kildebelegg for er uvisst.[54]
Torgrim Titlestad om Erling Skjalgsson [rediger]Torgrim Titlestad har i sine bøker i stor grad lagt til grunn Snorres oppfatninger av Erling Skjalgsson. Med grunnlag i Snorre mener han at Erling var forsvarer av det tradisjonelle norske, desentralisert struktur med små uavhengige kongedømmer og et tingsystem. Mot dette var først og fremst Olav den hellige, som kjempet for et sentralisert norske monarkiet.[55] Titlestad omtaler Erling også som «Rygerkongen» eller «Rygenes Konge», selv om han ikke hadde kongsnavn.
Bjørnstjerne Bjørnson om Erling Skjalgsson [rediger]Erling Skjalgssons navn vil for mange nordmenn også være kjent fra Bjørnstjerne Bjørnsons dikt fra 1861; Olav Trygvason. Her gjengis første vers:
Brede seil over Nordsjø går;
Krag, Claus (28 September 2014). "Erling Skjalgsson" – via Store norske leksikon.
"Erling Skjalgsson". www.ux.uis.no.
Krag, Claus (28 August 2014). "Olav 2 Haraldsson Den Hellige" – via Store norske leksikon.
Krag, Claus (28 September 2014). "Svein Håkonsson" – via Store norske leksikon.
"Erling Skjalgsson fra Sola (Skjalgsson Trail - Hogstad)". fornminner.no.
"Erling Skjalgsson". 29 May 2017 – via Store norske leksikon.
Krag, Claus (28 September 2014). "Torberg Arnesson" – via Store norske leksikon.
Røskaft, Merete (28 August 2014). "Tora Torbergsdatter" – via Store norske leksikon.
Noteringar I källan står:

Erling Skjalgsson, abt 975-1028, from Sola in Jæren, called "King of Ryges (people from Rogaland)". Married Olav Trygvesson's sister, Astrid, 997and received all lands between the Sognefjord and Lindesnes as dowry. When the earls reined, he ruled his land independently, but supported Earl Svein against Olav Haraldson. Settled peace with Olav after the battle of Nesjar, but soon broke up with him again. Erling joined King Knut in England in 1025 and went with him to Norway. Was killed in battle against Olav Haraldson.

Erling Skjalgsson,ca. 975-1028, fra Sola på Jæren, kalt . Ektet Olav Trygvessonssøster Astrid 997 og fikk alt land mellom Sognefjorden ogLindesnes i len. Under jarlene styrte han sin landsdeluavhengig, men støttet Svein jarl mot Olav Haraldsson. Forlikteseg med Olav ette rslaget ved Nesjar, men det ble snart brudd pånytt. E. slutte tseg til kong Knut i England 1025 og fulgte hamtil Norge. Drep ti et sammenstøt med Olav.

Erling Skjalgsson tilhørte en ansett vestlandsk høvdingeætt, og bodde selv på Sloa på Jæren. Mot løfte om å støtte Olav Trygvasson med å innføre kristendommen i Norge, fikk han i 997 kongens søster , astrid til ekte, og ble forlenet med alt landet mellom Sognefjorden og Lindesnes. Han avslo imidlertid å motta jarletittelen og ville kun kalles herse eller lendermann. Han fulgte kongen på hans hærtog til Pommern, men kom ved et tilfelle ikke til å delta i slaget ved Svolder. Under jarlenes styre i Norge holdt han seg lenge uavhengig (Rygekongen), men inngikk etter Erik jarls Englandsreise forlik med Svein jarl og kjempet med ham mot Olav Haraldsson. Til ham kom han, tross forlik, aldri i noe godt forhold, og etter at Erlings slektning, Asbjørn Selsbanes drap ble de personlige fiender. I 1025 dro Erling til kong Knut og fulgte ham til Norge, men ble senere overrumplet av kong Olav og ble hugget ned av en av kongens menn. (1028). Erling skildres som human overfor sine underordnede og trofast mot sine venner, men stolt og uvillig til å bøye seg for noen overmann. Det var vanlig å holde treller dengang, og trellene hadde nesten ingen rettigheter. Hos Erling derimot, hadde de det etter forholdene svært fritt, og han ga dem som ønsket det mulighet til å kjøpe seg fri, og tildelte dem jordområder.

Årtal Ålder Händelse

975? Födelse omkring 975 Sola (Norge) [1]

990? Dottern Ragnhild Erlingsdatter of Sola föds omkring 990 Sola (Norge) [2]

994? Sonen Aslak Erlingsson föds omkring 994 Sola (Norge) [3]

996? Sonen Sigurd Erlingsson föds omkring 996 Sola (Norge) [4]

996? Sonen Skjalg Erlingsson Thornberg, föds omkring 996 Sola (Norge) [5]

1000? Dottern Gjertrud Erlingsdatter of Sola föds omkring 1000 Sola (Norge) [4]

1000? Sonen Tore Erlinsson föds omkring 1000 Sola (Norge) [6]

1002? Sonen Lodin Erlingsson föds omkring 1002

1005? Dottern Sigrid Erlingsdatter föds omkring 1005 Sola (Norge) [7]

1028 Död 1028 [1]

Källor

[1] http://www.cft-win.com/getperson.php?personID=I012533&tree=Norway

[2] http://www.cft-win.com/getperson.php?personID=I008618&tree=Norway
[3] http://www.cft-win.com/getperson.php?personID=I009471&tree=Norway
[4] http://www.cft-win.com/getperson.php?personID=I009482&tree=Norway
[5] http://www.cft-win.com/getperson.php?personID=I009484&tree=Norway
[6] http://www.cft-win.com/getperson.php?personID=I009485&tree=Norway
[7] http://www.cft-win.com/getperson.php?personID=I009467&tree=Norway

https://no.wikipedia.org/wiki/Erling_Skjalgsson

Kopplingar till andra personer:
  • gift med Astrid Tryggvesdatter (962-1027)

  • Ragnhild Erlingsdatter of Sola, fra Sola (992-1060)
    Arnbjørn Giske (1040-)
    Jon Arnbjørn (1065-)
    Arnbjørn Ambe (1095-)
    NN Arnbjørnsdatter (1125-)
    Arnbjørn Jonsson, på Ornes (1180-1240)
    Gudrid Arnbjørnsdatter Heimnes (Ænes) (1190-1240)
    Arnbjørn Torsteinson Heimnes (1225-1286)
    Brynhild Arnbjørnsdatter (Heimnes), Bonde (1245-1286)
    Ingemund Sigurdsson Skjervheim (1270-1322)
    Gyrid Ingemundsdatter Skjervheim (1300-)
    Siri Sigurdsdatter (1340-)
    Laurens Jonsson Blix (1370-1412)

    Tipsa någon om detta släktträd via e-post!

    Har du ytterligare upplysningar om denna släkt eller synpunkter på denna information? Kontakta då släktforskaren med användarnamn Linkan som gjort släktträdet.

    Vill du släktforska själv? Skapa ett eget användarkonto på Släktforskningssajten Genvägar.